jeg

Fra Wiktionary

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk (bokmål)

Pronomen

jeg, flertall vi

  1. første person, entall (subjektiv)
  2. metafysikk: egoet
  3. taler eller forfatter refererer til seg selv alene

[rediger] Uttale

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).


[rediger] Andre former

eg (nynorsk)

[rediger] Grammatikk

Personlig pronomen første person entall
Nominativ Akkusativ Eieform
Hannkjønn Hunnkjønn Intetkjønn Flertall
eg meg min mi mitt mine (nynorsk)
jeg meg min mi mitt mine (bokmål)

Refleksive pronomen, se seg


[rediger] Eksempel

  • Jeg liker mango
  • Da jeg dro til Amerika

Etymologi

av urdnorsk eka, parallellform (jak) til ek

Oversettelser

[rediger] Substantiv

jeg

  1. ens karakter, personlighet
  2. seg selv

[rediger] Andre former

eg (nynorsk)

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et jeg jeget jeger jegene (bokmål/riksmål)
et jeg jeget jeg jega (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


[rediger] Synonymer

ego

[rediger] Eksempler

  • Snøhvits stemor var bare opptatt av sitt eget jeg
  • Det 20. århundret så begynnelsen av jegets tidsalder

[rediger] Dansk

Pronomen

jeg

  1. første person, entall (subjektiv)
  2. metafysikk: egoet
  3. taler eller forfatter refererer til seg selv alene

Etymologi

av urdnorsk eka, parallellform (jak) til ek