jekk
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
jekk m
- et verktøy med et langt håndtak eller skaft som ved hjelp av skrumekanikk eller hydraulikk egner seg til å heve tunge gjenstander, særlig biler.
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein jekk | jekken | jekkar | jekkane | (Nynorsk) |
| en jekk | jekken | jekker | jekkene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Beslekta ord
Oversettelser
- engelsk: jack en(en)
- tysk: Wagenheber de(de)
[rediger] Verb
- Imperativ av å jekke.