jekk
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
jekk m
- et verktøy med et langt håndtak eller skaft som ved hjelp av skrumekanikk eller hydraulikk egner seg til å heve tunge gjenstander, særlig biler.
Uttale [rediger]
Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein jekk | jekken | jekkar | jekkane | (Nynorsk) |
| en jekk | jekken | jekker | jekkene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslekta ord [rediger]
Oversettelser
- engelsk: jack en(en)
- tysk: Wagenheber de(de)
Verb [rediger]
- Imperativ av jekke.
