jekk

Norsk

Substantiv

jekk m

1. et verktøy med et langt håndtak eller skaft som ved hjelp av skrumekanikk eller hydraulikk egner seg til å heve tunge gjenstander, særlig biler.

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein jekk	jekken	jekkar	jekkane	(Nynorsk)
en jekk	jekken	jekker	jekkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslekta ord

• jekke

Oversettelser

• engelsk: jack en(en)
• tysk: Wagenheber de(de)

Verb

1. Imperativ av å jekke.