jo

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Jo

Norsk[rediger]

Interjeksjon[rediger]

jo

  1. bekreftende for det positive innholdet i et utsagn
    Er ikke du fra Norge? Jo, det er jeg.
  2. del av svar til positivt spørsmål
  3. i ironisk bekreftelse
    Jo, du er meg en fin en.

Uttale[rediger]

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi[rediger]

Beslektet med ja, sideform av norrønt jaur

Adverb[rediger]

jo

  1. (trykklett) brukt for å fastslå det benektede
    Det er jo det jeg sier jo.
  2. uttrykker noe alminnelig kjent
    Men det er jo slik det er.
  3. da (vel), , nok, må vite, som kjent
    Det er det klart jeg vet, jeg er jo herfra.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk jo

Oversettelser

Konjunksjon[rediger]

jo

  1. dess
    Jo før, jo heller.

Substantiv[rediger]

jo m

  1. fugl i underfamilien Stercorariinae av måkefamilien, rovmåke

Etymologi[rediger]

Fra norrønt gjóðr (lydord)

Grammatikk[rediger]

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein jo joen joar joane (Nynorsk)
en jo joen joer joene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.