jo

Fra Wiktionary

Se også: Jo

Innhold 1 Norsk 1.1 Interjeksjon 1.1.1 Uttale 1.1.2 Etymologi 1.2 Adverb 1.2.1 Etymologi 1.2.2 Oversettelser 1.3 Konjunksjon 1.4 Substantiv 1.4.1 Etymologi

[rediger] Norsk

[rediger] Interjeksjon

jo

1. bekreftende for det positive innholdet i et utsagn

   Er ikke du fra Norge? Jo, det er jeg.

2. del av svar til positivt spørsmål
3. i ironisk bekreftelse

   Jo, du er meg en fin en.

[rediger] Uttale

[rediger] Etymologi

Beslektet med ja, sideform av norrønt jaur

[rediger] Adverb

jo

1. (trykklett) brukt for å fastslå det benektede

   Det er jo det jeg sier jo.

2. uttrykker noe alminnelig kjent

   Men det er jo slik det er.

3. da (vel), nå, nok, må vite, som kjent

   Det er det klart jeg vet, jeg er jo herfra.

[rediger] Etymologi

Fra lavtysk jo

Oversettelser

• tysk: ja de(de)doch ^(de)

[rediger] Konjunksjon

jo

1. dess

   Jo før, jo heller.

[rediger] Substantiv

jo m

1. fugl i underfamilien Stercorariinae av måkefamilien, rovmåke

[rediger] Etymologi

Fra norrønt gjóðr (lydord)