jo

Se også: Jo

Norsk

Interjeksjon

jo

1. bekreftende for det positive innholdet i et utsagn

   Er ikke du fra Norge? Jo, det er jeg.

2. del av svar til positivt spørsmål
3. i ironisk bekreftelse

   Jo, du er meg en fin en.

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi

Beslektet med ja, sideform av norrønt jaur

Adverb

jo

1. (trykklett) brukt for å fastslå det benektede

   Det er jo det jeg sier jo.

2. uttrykker noe alminnelig kjent

   Men det er jo slik det er.

3. da (vel), nå, nok, må vite, som kjent

   Det er det klart jeg vet, jeg er jo herfra.

Etymologi

Fra lavtysk jo

Oversettelser

• tysk: ja de(de)doch ^(de)

Konjunksjon

jo

1. dess

   Jo før, jo heller.

Substantiv

jo m

1. fugl i underfamilien Stercorariinae av måkefamilien, rovmåke

Etymologi

Fra norrønt gjóðr (lydord)

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein jo	joen	joar	joane	(Nynorsk)
en jo	joen	joer	joene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.