juge

Norsk

Verb

juge (bokmål/riksmål)

1. med vilje si noe som ikke er i overensstemmelse med sannheten

Andre former

• ljuge (bokmål/riksmål/nynorsk)
• lyve (bokmål/riksmål)
• lyge (bokmål/nynorsk)

Uttale

IPA: [ju:`gə]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å juge	juger	jugde	har jugd	jug	jugende	juges	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

si noe som en vet at ikke er sant

dansk: lyve da(da) engelsk: lie en(en) finsk: valehdella fi(fi) fransk: mentir fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ljuga sv(sv) tysk: lügen de(de)

Referanser

• «juge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «juge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.