kalv

Norsk

(1)

Substantiv

kalv m

1. Unge og nyfødte dyr av storfe (ku/okse)

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kalv	kalven	kalvar	kalvane	(Nynorsk)
en kalv	kalven	kalver	kalvene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avleda ord

• kalve

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: calf en(en) finsk: vasikka fi(fi)

italiensk: vitello it(it) tysk: Kalb de(de) n

Verb

1. Imperativ av å kalve.