kanin
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
kanin
- Lite husdyr i lagomorpha-slekten, holdes som kjæledyr og utnyttes for pels og kjøtt.
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kanin | kaninen | kaninar | kaninane | (nynorsk) |
| en kanin | kaninen | kaniner | kaninene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
1. Lite husdyr
[rediger] Svensk
[rediger] Substantiv
kanin
