kanin

Wikipedia: kanin – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

En kanin

.

Substantiv

kanin m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (dyr) Lite dyr i lagomorpha-slekten (haredyr). Oprinnelig et vilt dyr stedegent på den iberiske halvøy og i det sørlige Frankrike, samt i nordvestlige deler av Nord-Afrika. Holdes ofte som kjæledyr og utnyttes dessuten kommersielt for pels og kjøtt. Lat: Oryctolagus cuniculus.

Se også

• europeisk villkanin
• tamkanin
• villkanin

Avledede termer

• hybelkanin

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kanin	kaninen	kaninar	kaninane	(Nynorsk)
en kanin	kaninen	kaniner	kaninene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Oryctolagus cuniculus

afrikaans: konyn af(af) albansk: lepur sq(sq) aragonesisk: coniello an(an) asturiansk: coneyu ast(ast) aymara: wank'u ay(ay) engelsk: rabbit en(en) esperanto: kuniklo eo(eo) fransk: lapin fr(fr) m italiensk: coniglio it(it) m katalansk: conill ca(ca)

litauisk: cuniculus lt(lt) m polsk: królik pl(pl) portugisisk: coelho pt(pt) russisk: кролик ru(ru) spansk: conejo es(es) m svensk: kanin sv(sv) tsjekkisk: králík cs(cs) m tyrkisk: tavan tr(tr) tysk: Kaninchen de(de) n zulu: imbila zu(zu)

---

Dansk

Substantiv

kanin c

1. (dyr) kanin

---

Svensk

Substantiv

kanin c

1. (dyr) kanin