kanin

Norsk

Substantiv

kanin

1. Lite husdyr i lagomorpha-slekten, holdes som kjæledyr og utnyttes for pels og kjøtt.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kanin	kaninen	kaninar	kaninane	(Nynorsk)
en kanin	kaninen	kaniner	kaninene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kanin	kaninen	kaninar	kaninane	(Nynorsk)
en kanin	kaninen	kaniner	kaninene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

1. Lite husdyr

afrikaans: konyn af(af) albansk: lepur sq(sq) aragonesisk: coniello an(an) asturiansk: coneyu ast(ast) aymara: wank'u ay(ay) engelsk: rabbit en(en) esperanto: kuniklo eo(eo) fransk: lapin fr(fr) m italiensk: coniglio it(it) m katalansk: conill ca(ca)

litauisk: cuniculus lt(lt) m polsk: królik pl(pl) portugisisk: coelho pt(pt) russisk: кролик ru(ru) spansk: conejo es(es) m svensk: kanin sv(sv) tsjekkisk: králík cs(cs) m tyrkisk: tavan tr(tr) tysk: Kaninchen de(de) n zulu: imbila zu(zu)

Svensk

Substantiv

kanin

1. kanin