kar

Norsk

Wikipedia: kar – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

kar m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. person, menneske av hannkjønn, voksen, men ikke gammel

Etymologi

Fra norrønt karl.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kar	karen	karar	karane	(Nynorsk)
en kar	karen	karer	karene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

mann

Oversettelser

menneske av hankjønn

engelsk: guy en(en)

tysk: Kerl de(de) m

Substantiv

kar n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. beholder til væske, kornete masser o.l.
2. (anatomi) del av ledningsbanene for transport av væsker som blod og lymfe; åre
3. (botanikk) rørformede kanaler til transport av vann og næringssalter
4. fundament til en bru

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et kar	karet	kar	karene	(Bokmål/Riksmål)
et kar	karet	kar	kara	(Bokmål)
eit kar	karet	kar	kara	(Nynorsk)
			kari	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• skål [1]
• åre [2]
• brukar [4]

Hyponymer

• badekar [1]
• saltkar [1]
• blodkar [2]
• lymfekar [2]
• landkar [4]

Oversettelser

beholder

engelsk: container en(en), vessel en(en)

tysk: Gefäß de(de) n

åre

engelsk: vessel en(en)

tysk: Gefäß de(de) n

rørformet kanal

engelsk: vessel en(en)

tysk: Gefäß de(de) n

fundament til bru

tysk: Brückenfundament de(de) n