kart

Norsk

Substantiv (n)

kart n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. oversikt over et område tegnet ovenifra

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et kart	kartet	kart	kartene	(Bokmål/Riksmål)
et kart	kartet	kart	karta	(Bokmål)
eit kart	kartet	kart	karta	(Nynorsk)
			karti	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: kaart af(af) dansk: kort da(da) n engelsk: map en(en)

spansk: mapa es(es) svensk: karta sv(sv) c tysk: Landkarte de(de) f, Karte de(de) f

Substantiv (m)

kart m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. umoden frukt/umodent bær

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kart	karten	kartar	kartane	(Nynorsk)
en kart	karten	karter	kartene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

• eplekart
• moltekart

Oversettelser

Oversettelser

svensk: kart sv(sv) c

Engelsk

Substantiv

kart (flertall: karts)

1. go-kart

Andre stavemåter

• cart

Svensk

Substantiv

kart c

1. kart; umoden frukt