katte

Norsk

Substantiv

katte m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. lite husdyr i katteslekta (lat. Felis catus)

   Du kan ikke eie ei katte.

   Katta går sine egne veier.

2. hodyr av (1), kjette

   Katta yngla og fikk sju unger.

   I vinduskarmen ligger ei gammal katte.

Andre former

katt

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei katte	katta	katter	kattene	(Bokmål/Nynorsk)
ei katta	katta	kattor	kattone	(Nynorsk sideform)
en katte	katten	katter	kattene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• I mørket er alle katter grå.
• Når katta er ute, danser musa på bordet.
• Katta klore!
• kjøpe katta i sekken

Synonym

• kattepus, pus, pusekatt (1)
• kjette, hunkatt, hokatt, kattefille (2)

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: kat af(af) dansk: kat da(da) engelsk: cat en(en) fransk: chat fr(fr) m gresk: γάτα el(el) f, (γάτος m (el)) katalansk: gat ca(ca) m nederlandsk: kat nl(nl)

polsk: kot pl(pl) m portugisisk: gato pt(pt) russisk: кот ru(ru) m, кошка f (ru) spansk: gato es(es) m, gata f (es) svensk: katt sv(sv) sørsamisk: gaahtoe sma(sma) tysk: Katze de(de) f

Verb

katte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. (maritimt) heise opp ankeret på en båt

   Det er på tide å katte anker. (se katt)

2. piske med katt, gammel straffemåte til sjøss

   Han ble kattet til ryggen var en eneste grøt.

3. si opp fra en stilling, gi avskjed

   Jeg ble katta fra jobben

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å katte	kattar	katta	har katta	katte / katta / katt	kattande	(Nynorsk)
å katte	katter	katta	har katta	katt	kattende	(Bokmål)
å katte	katter	kattet	har kattet	katt	kattende	(Bokmål/Riksmål)