kineser
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kineser m (bokmål), c (riksmål)
- (demonym) Person fra Kina.
- I Kina, det vet du vel, er keiseren kineser, og alle de han har omkring seg, er kinesere. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- I Kina, det vet du vel, er keiseren kineser, og alle de han har omkring seg, er kinesere.
Andre former[rediger]
- kinesar (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
kineser | kineseren | kinesere | kineserne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk[rediger]
Nærskylde ord[rediger]
Oversettelser[rediger]
person fra Kina
|