kjønn

Norsk

Substantiv

kjønn n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Ett type individ hos en art; vanligvis ett av to, der et individ av den ene typen kan parre seg med et individ av den andre; ofte har de ulike typene trekk som gjør at de skiller seg fra det andre kjønnet.
2. (grammatikk) En morfologisk kategori som sier noe om hvordan et substantiv og ord som står til dette skal bøyes.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et kjønn	kjønnet	kjønn	kjønnene	(Bokmål/Riksmål)
et kjønn	kjønnet	kjønn	kjønna	(Bokmål)
eit kjønn	kjønnet	kjønn	kjønna	(Nynorsk)
			kjønni	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• det annet kjønn

Avledede ord

• kjønnskvote
• kjønnsmessig

Oversettelser

type individ hos en art

engelsk: sex en(en)

svensk: kön sv(sv) n tysk: Geschlecht de(de) n

morfologisk grammatikalsk kategori

engelsk: gender en(en)

svensk: genus sv(sv) n tysk: Geschlecht de(de) n, Genus de(de) n