kjenne

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kjenne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. føle eller merke noe med sansene
    Jeg kjenner det på gikta.
  2. (transitivt) ha personlig kunnskap om
    Kjenner du ham?
    Kjenner jeg deg rett, sier du ikke nei til en øl.
    Jeg kjenner ei jente fra Argentina.
  3. (jus, transitivt) utferdige en domsavsigelse
    Dommeren kjente den tiltalte skyldig på alle punkter.
    (foreldet) Thi kjennes for rett at… (gammel innledning av domsavsigelser i norsk rett)
Se også: kjennes

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å kjenne kjenner kjente har kjent kjenn kjennende (Bokmål/Riksmål)
å kjenne kjenner kjende har kjent  kjenn kjennande (Nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

kjenne

  1. (utellelig) En røpelse av et faktum
    Vil du ikke gi deg til kjenne?