kjenne

Norsk

Verb

kjenne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. føle eller merke noe med sansene

   Jeg kjenner det på gikta.

2. (transitivt) ha personlig kunnskap om

   Kjenner du ham?

   Kjenner jeg deg rett, sier du ikke nei til en øl.

   Jeg kjenner ei jente fra Argentina.

3. (juridisk språk) utferdige en domsavsigelse

   Dommeren kjente den tiltalte skyldig på alle punkter.

   (foreldet) Thi kjennes for rett at… (gammel innledning av domsavsigelser i norsk rett)

Se også: kjennes

Grammatikk

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å kjenne	kjenner	kjente	har kjent			(Bokmål/Riksmål)
å kjenne	kjenner	kjende	har kjent			(Nynorsk)
å kjenne	kjenner	kjente	har kjend			(Bokmål/Nynorsk sideform)

Oversettelser

føle

dansk: kende da(da), føle da(da), mærke da(da) engelsk: feel en(en)

svensk: känna sv(sv), märka sv(sv)

vite om, ha erfaring med

dansk: kende da(da) engelsk: know en(en) nederlandsk: kennen nl(nl)

spansk: conocer es(es) svensk: känna sv(sv) tysk: kennen de(de)

avsi dom

dansk: kende da(da) engelsk: find en(en), judge en(en), determine en(en)

svensk: känna sv(sv)

Substantiv

kjenne (utellelig)

1. en røpelse av et faktum

   Vil du ikke gi deg til kjenne?