kjerring

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjerring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Et eldre menneske av hunkjønn.
    Det var en snill og søt kjerring.
  2. Gift menneske av hunkjønn.
    • Det var engang to kjerringer som trettet, så som kjerringer gjør iblant og da de ikke hadde annet å trette om, så tok de på å kjekle om mennene sine, om hvem som var den dummeste av dem. 
      – «Dumme menn og troll til kjerringer», norsk folkeeventyr
    • Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen
      Åtte potter rømme, fire merker smør
      Såleis kinna Kari, Ola hadde før
      Kjerringa med staven
       
      – «Kjerringa med staven», norsk folkevise
  3. (slang) jente, generelt om alle mennesker av hunkjønn
    Han hadde fått seg ny kjerring.
    Du kjører som ei kjerring

Etymologi[rediger]

Kerl-ing, liten mann. Suffikset -ling betegner i noen tilfeller diminutiv av noe. Jfr. krekling, kylling

Uttale[rediger]

IPA: [çæ`r:iŋ]

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer[rediger]

Antonym[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en kjerring kjerringen kjerringer kjerringene (bokmål/riksmål)
kjerring kjerringa kjerringer kjerringene (bokmål/riksmål)
ei kjerring kjerringa kjerringar kjerringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]