kløyve

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kløyve (bokmål/nynorsk)

  1. dele i to med eit loddrett snitt

Andre former[rediger]

Bruksmerknad[rediger]

Du kløyver ved eller stein med ei øks eller ein blei. Om du er fagmann så veit du å finna klyven i virket, den retninga det lettast delar seg i.

Om du kløyver ei bør i to og lastar henne på ein hest, ein del på kvar side, så har du ein kløv.

Om snittet ikkje går tvers igjennom, men lagar eit djupt hakk, så kallar vi det ei kløft. Det er kløfter i fjell, mellom usamde menneskje og mellom to bryst.

Tek vi oss opp ei bratt li, er ofte lettare å gå i kløftene enn i berget. Ein sti eller veg i eit slikt bratt lende er ei kleiv. Når kleiva er på det brattaste, må vi klyve for å komme opp.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å kløyve kløyver kløyvde har kløyvd kløyv kløyvende kløyves (bokmål)
å kløyve, kløyva kløyver kløyvde har kløyvd, kløyvt kløyv, kløyve, kløyva kløyvande kløyvast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]