klare

Norsk

Verb

klare (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. gjøre klar, fjerne grums og materie

   Vi har klaret vinen.

2. (overført) gjøre en utydelig problemstilling klar, rede ut, oppklare

   Vi må klare opp i dette.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å klare	klarar	klara	har klara	klare / klara / klar	klarande	(Nynorsk)
å klare	klarer	klara	har klara	klar	klarende	(Bokmål)
å klare	klarer	klaret	har klaret	klar	klarende	(Bokmål/Riksmål)
å klare	klarer	klarte	har klart	klar	klarende	(Bokmål)

Andre former

klåre (Nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

dansk: [[#Dansk|]] da(da)

svensk: [[#Svensk|]] sv(sv)

Synonym

rense, filtrere, utrede

Etymologi

Fra adjektivet klar.

Beslekta ord

klar, klarhet,klarsyn

Verb

klare (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. få til, mestre

   Dette skal me klare.

   Pappa klarte ikke å åpne boksen.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å klare	klarer	klarte	har klart	klar		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
å klare	klarar	klara	har klara	klare / klara / klar	klarande	(Nynorsk)
å klare	klarer	klarde	har klart	klar	klarande	(Nynorsk)

Faste uttrykk

• klare brasene

Oversettelser

Oversettelser

dansk: [[#Dansk|]] da(da)

svensk: [[#Svensk|]] sv(sv)

Synonym

fikse, ordne, mestre

Antonym

feile

Beslekta ord

klarere