klede
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
klede n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- et stykke tekstil, noe som er framstilt av sammenvevde tråder, fibre: duk, tøystykke
- Me la eit klede over kroppen.
- glatt, filtaktig, lerretsvevd ulltøy
- Buksa var av klede.
- tilskårne, formsydde plagg til å ha på kroppen: klær
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| klede | kledet | kleder | kledene | (bokmål/riksmål) |
| klede | kledet | kleder | kleda | (bokmål) |
| eit klede | kledet | klede | kleda | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Andre former[rediger]
klær (3)
Oversettelser[rediger]
Synonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Verb[rediger]
klede (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ta på eller av klær
- Jeg kledde godt på meg.
- legge på en ekstra overflate
- Vi har kledd huset med papp.
- ta seg godt ut sammen med et klesplagg eller noe annet
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å klede | kleder | kledde | har kledd | kled | kledende | kledes | (bokmål/riksmål) |
| har kledt | kledande | (nynorsk) | |||||