kne
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
kne n
- ledd i beinet, leddet nærmest hofta.
- Hun falt og slo kneet.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et kne | kneet | knær | knærne | bokmål/riksmål |
| et kne | kneet | kne | knea | (Bokmål) |
| eit kne | kneet | kne | knea | (Nynorsk) |
| knei | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||