kne

Norsk

Substantiv

kne n

1. ledd i beinet, leddet nærmest hofta.

   Hun falt og slo kneet.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et kne	kneet	knær	knærne	bokmål/riksmål
et kne	kneet	kne	knea	(Bokmål)
eit kne	kneet	kne	knea	(Nynorsk)
			knei	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslekta ord

• knele

Oversettelser

• engelsk: knee en(en)
• fransk: genou fr(fr) m
• tysk: Knie de(de) n