knuse

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

knuse (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (transitivt) Gjøre slik at noe går i stykker, særlig om glass og lignende materialer.
    Han knuste glasset.
    Vinduet ble knust da ballen traff det.
  2. (overført) Å ødelegge noe, eller at noe blir ødelagt, totalt, fullstendig.
    De knuste det andre laget.
  3. (intransitivt) Å bli knust (1), å gå i stykker.
    Glasset knuste.

Merk at den siste, intransitive, varianten er forholdsvis ny og lett kan bli oppfatta som ugrammatisk eller barnespråk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å knuse knuser knuste har knust knus (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Avledede uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

mose, male, kreuke, ødelegge

Oversettelser[rediger]