knuse

Norsk

Verb

knuse (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. (transitivt) Gjøre slik at noe går i stykker, særlig om glass og lignende materialer.

   Han knuste glasset.

   Vinduet ble knust da ballen traff det.

2. (overført) Å ødelegge noe, eller at noe blir ødelagt, totalt, fullstendig.

   De knuste det andre laget.

3. (intransitivt) Å bli knust (1), å gå i stykker.

   Glasset knuste.

Merk at den siste, intransitive, varianten er forholdsvis ny og lett kan bli oppfatta som ugrammatisk eller barnespråk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å knuse	knuser	knuste	har knust	knus		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Avledede uttrykk

• knusende / knusande

Synonymer

mose, male, kreuke, ødelegge

Oversettelser

• engelsk: break en(en), crush en(en)
• svensk: krossa sv(sv)