kognitiv
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Adjektiv
kognitiv (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- som har med det å sanse, oppfatte og å forstå å gjøre: erfaringsbasert erkjennelse.
- Han er oppteken av kognitiv terapi.
- Litterær kompetanse kan sees i et kognitivt perspektiv.
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| kognitiv | kognitiv | kognitivt | kognitive | kognitive | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| kognitiv | meir kognitiv | mest kognitiv | (Nynorsk) |
| kognitiv | mer kognitiv | mest kognitiv | (Bokmål/Riksmål) |
[rediger] Etymologi
Fra latin: cognitio, kunnskap.
[rediger] Beslekta ord
[rediger] Område
- Psykologi, pedagogikk.
