konasjon
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
konasjon m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein konasjon | konasjonen | konasjonar | konasjonane | (Nynorsk) |
| en konasjon | konasjonen | konasjoner | konasjonene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
