kongerike
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
kongerike n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- stat/territorium som styres av en konge eller dronning
- Bruksnote: selv om kongerike etymologisk er beslektet med konge, brukes det uavhengig av kjønn, slik at også der en dronning er regent vil man ha et kongerike, og ikke et «dronningrike».
[rediger] Synonymer
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et kongerike | kongeriket | kongeriker | kongerikene | (Bokmål/Riksmål) |
| et kongerike | kongeriket | kongeriker | kongerika | (Bokmål) |
| eit kongerike | kongeriket | kongerike | kongerika | (Nynorsk) |
| kongeriki | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
