konnotasjon

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Forklaring 1.1.2 Grammatikk 1.1.3 Etymologi

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

Konnotasjon

[rediger] Forklaring

1. Meninger, betydninger og assosiasjoner som ordet gir uttrykk for. Et ords konnotasjoner er flere meninger, følelser og inntrykk ordet kan gi, utover den eksakte betydningen (se denotasjon).

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein konnotasjon	konnotasjonen	konnotasjonar	konnotasjonane	(nynorsk)
en konnotasjon	konnotasjonen	konnotasjoner	konnotasjonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Etymologi

Fra latin kon og notare som betyr "være uttrykk for".