konsekrere

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

konsekrere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å erklære noe for å være hellig; innvie.
    Presten konsekrerte vinen og brødet før nattverden.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å konsekrere, konsekrera konsekrerer konsekrerte har konsekrert konsekrer, konsekrere, konsekrera konsekrerande konsekrerast (nynorsk)
å konsekrere konsekrerer konsekrerte har konsekrert konsekrer konsekrerende konsekreres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra latin con- + sacrare



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

konsekrere

  1. konsekrere