konsekrere
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Verb
konsekrere (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Å erklære noe for å være hellig; innvie.
- Presten konsekrerte vinen og brødet før nattverden.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å konsekrere | konsekrerer | konsekrerte | har konsekrert | konsekrer | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | ||
[rediger] Oversettelser
- Dansk: konsekrere
- Engelsk: consecrate
- Tsjekkisk: zasvětit
- Spansk: consagrar
[rediger] Etymologi
[rediger] Dansk
[rediger] Verb
konsekrere
- konsekrere
