konsentrasjon
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
konsentrasjon m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Det å konsentrere seg; ha stort fokus på noe.
- Konsentrasjon er viktig for å ikke bli avledet.
- (kjemi) Andelen stoff i noe; mengde stoff løst pr. enhet.
- Konsentrasjonen i løsningen er på 0,1 molar.
Bøyning [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein konsentrasjon | konsentrasjonen | konsentrasjonar | konsentrasjonane | (Nynorsk) |
| en konsentrasjon | konsentrasjonen | konsentrasjoner | konsentrasjonene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Etymologi [rediger]
Fra konsentrere + -asjon
