konsentrasjon

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Bøyning 1.2 Etymologi

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

konsentrasjon m

1. Det å konsentrere seg; ha stort fokus på noe.

   Konsentrasjon er viktig for å ikke bli avledet.

2. (kjemi) Andelen stoff i noe; mengde stoff løst pr. enhet.

   Konsentrasjonen i løsningen er på 0,1 molar.

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein konsentrasjon	konsentrasjonen	konsentrasjonar	konsentrasjonane	(nynorsk)
en konsentrasjon	konsentrasjonen	konsentrasjoner	konsentrasjonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Etymologi

Fra konsentrere + -asjon