konvolutt

Norsk

Substantiv

konvolutt m

1. papir brettet og satt sammen med hensikt å ha brev eller annet papir inni

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein konvolutt	konvolutten	konvoluttar	konvoluttane	(Nynorsk)
en konvolutt	konvolutten	konvolutter	konvoluttene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

sammenbrettet papir for å brev eller papir i

engelsk: envelope en(en) esperanto: koverto eo(eo) fransk: enveloppe fr(fr) f gresk: φάκελος el(el) m interlingua: inveloppe ia(ia)

portugisisk: envelope pt(pt) spansk: sobre es(es) m svensk: konvolut sv(sv) tysk: Briefumschlag de(de) m, Kuvert de(de) n