kraft
Fra Wiktionary
| Wikipedia: kraft – leksikonoppføring |
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
kraft m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (fysikk) Enhver påvirkning på et legeme som kan deformere legemet eller forandre dets hastighet og retning.
- energi
- Vannkraft er en alternativ energikilde.
- kroppstyrke
- gyldighet, i uttrykk som tre i kraft
- Den nye røykeloven tredde i kraft i fjor.
- Væske etter koking av fisk, kylling eller kjøtt, til bruk i matlaging.
- Du kan nok ikke spise det der, men kanskje du kan bruke det til å koke kraft?
Etymologi [rediger]
Uttale [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (uregelrett (bokmål, nynorsk) eller regelrett (nynorsk, for enkelte betidninger i bokmål)) |
||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en kraft | kraften | krefter | kreftene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei kraft | krafta | krefter | kreftene | (Bokmål/Nynorsk) |
| en kraft | kraften | krafter | kraftene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei kraft | krafta | krafter | kraftene | (Nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede ord [rediger]
- nærkraft, fjernkraft (nærkrefter, fjernkrefter)
- kjernekraft, kjernekraftverk
- vannkraft
- vindkraft
- gravitasjonskraft
- elektromagnetisk kraft
- svak kjernekraft, sterk kjernekraft
Oversettelser [rediger]
Påvirkning på et legeme som kan deformere det eller endre dets hastighet eller retning