kran
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
- kran m og f (bokmål), c (riksmål)
- Maskin til å flytte tunge ting, brukt til bygging.
- Mekanisme til å føre noe (gjerne væske eller gass) ut fra noe (beholdere, rør), vanligvis med mulighet til å regulere mengde.
Andre former[rediger]
- krane (nynorsk) (f)
Hyponymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei kran | krana | kraner | kranene | (bokmål/nynorsk) |
| en kran | kranen | kraner | kranene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||