kryss

Norsk

Substantiv

kryss n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Figur der to skråstilte streker møter hverandre på midten, krysser hverandre.
2. Plass der to veier, gater eller stier møter hverandre.

Etymologi

Gjennom nedertysk fra latin crux («kors»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et kryss	krysset	kryss	kryssene	(Bokmål/Riksmål)
et kryss	krysset	kryss	kryssa	(Bokmål)
eit kryss	krysset	kryss	kryssa	(Nynorsk)
			kryssi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord

• krysse, krysser

Oversettelser

figur

engelsk: cross en(en)

tysk: Kreuz de(de) n svensk: kryss sv(sv) n

trafikkryss

engelsk: crossing en(en), junction en(en)

tysk: Kreuzung de(de) f svensk: kryss sv(sv) n, vägkorsning sv(sv) c