kule

Norsk

Substantiv

En kule (1)

kule m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (geometri) Geometrisk legeme hvor alle punkter på overflaten er like langt fra et punkt i sentrum av legemet, perfekt sirkellegeme i tredemisjonalt rom.
2. Ammunisjon til skytevåpen, prosjektilen i en patron.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei kule	kula	kuler	kulene	(Bokmål/Nynorsk)
ei kula	kula	kulor	kulone	(Nynorsk sideform)
en kule	kulen	kuler	kulene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• sfære (geometri)

Oversettelser

Geometrisk figur

dansk: kugle da(da) c engelsk: sphere en(en)

tysk: Kugel de(de) f

Ammunisjon

dansk: kugle da(da) c engelsk: bullet en(en)

tysk: Kugel de(de) f

Adjektiv

kule (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Flertall av kul.
2. Bestemt form av kul.