kule

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

En kule (1)

kule m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (geometri) Geometrisk legeme hvor alle punkter på overflaten er like langt fra et punkt i sentrum av legemet, perfekt sirkellegeme i tredemisjonalt rom.
  2. Ammunisjon til skytevåpen, prosjektilen i en patron.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei kule kula kuler kulene (Bokmål/Nynorsk)
en kule kulen kuler kulene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser

Adjektiv[rediger]

kule (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Flertall av kul.
  2. Bestemt form av kul.