kule
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Adjektiv
kule
- Flertalls- og bestemt form av kul
[rediger] Substantiv
kule m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (geometri) Geometrisk legeme hvor alle punkter på overflaten er like langt fra et punkt i sentrum av legemet, perfekt sirkellegeme i tredemisjonalt rom.
- Ammunisjon til skytevåpen, prosjektilen i en patron.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei kule | kula | kuler | kulene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei kula | kula | kulor | kulone | (Nynorsk sideform) |
| en kule | kulen | kuler | kulene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Synonymer
- sfære (geometri)
