kunne

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Etymologi[rediger]

norrønt kunna

Verb[rediger]

kunne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. være i stand til å gjøre, ha mulighet til
  2. ha kunnskaper om noe

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å kunne [[kan]] [[kunne]] har [[kunnet]] [[{{{5}}}]] [[{{{6}}}]] bokmål


å [[kunne/kunna]] [[kan]] [[kunne]] har [[kunna]] [[{{{5}}}]] [[{{{6}}}]] nynorsk



Synonymer[rediger]

Ha kunnskaper om noe

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv[rediger]

kunne f (Nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei kunne kunna kunner kunnene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Verb[rediger]

kunne (presens kan, preteritum kunne, perfektum kunnet)

  1. kunne