kunne

Norsk

Etymologi

norrønt kunna

Verb

kunne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. være i stand til å gjøre, ha mulighet til
2. ha kunnskaper om noe

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å kunne	[[kan]]	[[kunne]]	har [[kunnet]]	[[{{{5}}}]]	[[{{{6}}}]]	bokmål
å [[kunne/kunna]]	[[kan]]	[[kunne]]	har [[kunna]]	[[{{{5}}}]]	[[{{{6}}}]]	nynorsk

Synonymer

Ha kunnskaper om noe

• vite

Oversettelser

Være i stand til å gjøre, ha mulighet til

dansk: kunne da(da) engelsk: could en(en)

fransk: pouvoir fr(fr) spansk: poder es(es) svensk: kunna sv(sv) tysk: können de(de)

Vite, ha kunnskap om

dansk: kunne da(da) engelsk: know en(en)

fransk: savoir fr(fr) spansk: saber es(es) svensk: kunna sv(sv) tysk: können de(de)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Oversettelser som bør sjekkes

italiensk: potere it(it) nederlandsk: kunnen nl(nl)

nordsamisk: sáhttit se(se),sáhtán (se)

Substantiv

kunne f (Nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Andre former

• kunna (Nynorsk)

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei kunne	kunna	kunner	kunnene	(Nynorsk)
ei kunna	kunna	kunnor	kunnone	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Dansk

Verb

kunne (presens kan, preteritum kunne, perfektum kunnet)

1. kunne