kunnskap

Norsk

Substantiv

kunnskap m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Kjennskap, viten, det å kunne, vite noe om noe.
2. En enkelt bit med informasjon

   Hennes kunnskaper om emnet er utrolige.

Etymologi

Fra kunne + -skap.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kunnskap	kunnskapen	kunnskapar	kunnskapane	(Nynorsk)
en kunnskap	kunnskapen	kunnskaper	kunnskapene	(Bokmål/Riksmål)
kunnskap	kunnskapen	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Kjennskap, viten

engelsk: knowledge en(en)

svensk: kunskap sv(sv) c

Enkelt bit med informasjon

engelsk: piece of knowledge en(en)

svensk: kunskap sv(sv) c