kunnskap

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kunnskap m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Kjennskap, viten, det å kunne, vite noe om noe.
  2. En enkelt bit med informasjon
    Hennes kunnskaper om emnet er utrolige.

Etymologi[rediger]

Fra kunne + -skap.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kunnskap kunnskapen kunnskapar kunnskapane (nynorsk)
en kunnskap kunnskapen kunnskaper kunnskapene (bokmål/riksmål)
(ein/en) kunnskap kunnskapen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]