kusine
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
kusine m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Datter av ens onkel eller tante.
Etymologi [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei kusine | kusina | kusiner | kusinene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei kusina | kusina | kusinor | kusinone | (Nynorsk sideform) |
| en kusine | kusinen | kusiner | kusinene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
