kvelp

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

kvelp m (Nynorsk)

  1. Ein ung hund.

Grammatikk [rediger]

Bøying (regelrett substantiv hankjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ein kvelp kvelpen kvelpar kvelpane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Andre former [rediger]

Oversettelser [rediger]