kvelp

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kvelp m (Nynorsk)

  1. Ein ung hund.

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hankjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ein kvelp kvelpen kvelpar kvelpane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Andre former[rediger]

Oversettelser[rediger]