lære

Norsk

Verb

lære (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Tilegne seg lærdom, kunnskap.
2. Overføre, gi lærdom til andre (lære bort).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å lære	lærer	lærte	har lært	lær		(Bokmål/Nynorsk)
å lære	lærer	lærde	har lært			(Nynorsk)
			har lærd			(Nynorsk sideform)

Synonymer

• undervise (2)

Avledede ord

• læreplan

Oversettelser

Tilegne seg kunnskap

Gi kunnskap videre

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Oversettelser som bør sjekkes

afrikaans: leer af(af) engelsk: learn en(en)

portugisisk: aprender pt(pt) spansk: aprender es(es) svensk: lära sv(sv) tysk: lernen de(de)

Substantiv 1

lære m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. et tankesett, samling av dogmer
2. praktisk opplæring på en arbeidsplass som en del av yrkesutdanningen

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei lære	læra	lærer	lærene	(Bokmål/Nynorsk)
ei læra	læra	læror	lærone	(Nynorsk sideform)
en lære	læren	lærer	lærene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslekta ord

• lærling (2)

Oversettelser

tankesett, samling av dogmer

nederlandsk: leer nl(nl)

svensk: lära sv(sv) tysk: Lehre de(de) f

praktisk opplæring

tysk: Lehre de(de) f

Substantiv 2

lære m, f, og n (Bokmål), f og n (Nynorsk)

1. måleinstrument, arbeidsmal

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei lære	læra	lærer	lærene	(Bokmål/Nynorsk)
ei læra	læra	læror	lærone	(Nynorsk sideform)
en lære	læren	lærer	lærene	(Bokmål/Riksmål)
et lære	læret	lærer	læra	(Bokmål)
et lære	læret	lærer	lærene	(Bokmål)
eit lære	læret	lære	læra	(Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.