løyve
Fra Wiktionary
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
løyve
- når styresmaktene let deg drive med noko som elles ville vere forbode
- Han hadde løyve til å selja sprit.
- når nokon opnar for at du kan gjere noko
- Jeg fikk løyve til å bruke firmaets lokaler.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et løyve | løyvet | løyver | løyvene | (Bokmål/Riksmål) |
| et løyve | løyvet | løyve | løyva | (Bokmål) |
| eit løyve | løyvet | løyve | løyva | (Nynorsk) |
| løyvi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
