lande

Norsk

Verb

lande (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Om fly eller flyfartøy (eller passasjerene ombord i disse): å komme ned fra lufta til jorda.
2. bestemme seg for én av flere muligheter

   Vi hadde sett ett sted til vi kunne tenke oss, men landet på å kjøpe den lyse loftsleiligheten vi hadde så lyst på.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å lande	landar	landa	har landa	lande / landa / land	landande	(Nynorsk)
å lande	lander	landa	har landa	land	landende	(Bokmål)
å lande	lander	landet	har landet	land	landende	(Bokmål/Riksmål)

Antonymer

• lette

Avledede ord

• landing

Oversettelser

å komme ned fra lufta til jorda

engelsk: land en(en) nederlansk: landen nl(nl)

tysk: landen de(de)