leie

Norsk

Substantiv 1

leie n

1. der hvor noe ligger
2. det man ligger på

Bøyning

et leie - leiet - leier - leiene

Eksempel

1. Elva bytter ikke leie.
2. Sauen lå på et leie av halm.

Oversettelser

• Engelsk: bed (1),(2)

Substantiv 2

leie m (Bokmål), c (Riksmål)

1. beløpet man betaler for å leie noe

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei leie	leia	leier	leiene	(Bokmål)
en leie	leien	leier	leiene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Andre former

• leige (Nynorsk)

Verb 1

leie

1. føre noen med seg ved å holde dem med hånden
2. føre med seg et dyr ved å holde lede det med lenke eller tau

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å leie	leier	leide	har leid	lei	leiende	bokmål
å leie	leier	leidde	har leidd			nynorsk
			har leitt			nynorsk

Oversettelser

• Engelsk: lead

Verb 2

leie (Bokmål/Riksmål)

1. disponere noe mot betaling

Andre former

• leige (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å leie	leier	leide	har leid	lei	leiende	bokmål

Oversettelser

• engelsk: rent en(en)
• tysk: mieten de(de)

Adjektiv

Flertall av lei.