lete

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

lete (Bokmål/Riksmål)

  1. se etter noe, søke

Andre skrivemåter[rediger]

  • leite (Bokmål/Nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt leita, beslektet med líta («se, skue»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (Uregelrett eller regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å lete leter leta har leta  let letende (Bokmål)
å lete leter lette har lett (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

lete f (Nynorsk)

  1. latskap

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei lete leta leter letene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.