li

Norsk

Substantiv

li m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. bratt, skrånende terreng

   Vogna trilla nedover lia.

   Tett under li / der løper en sti ...

   Edvard Storm, 1781, Zinklars vise

   Det var tungt å gå opp liene.

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei li	lia	lier	liene	(Bokmål/Nynorsk)
	lii			(Nynorsk sideform)
en li	lien	lier	liene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

• dalside
• fjellside
• åsside

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: slope en(en), hillside en(en)

tysk: Hang de(de) m, Abang de(de) m

Verb

li (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. om tid, eller om å flytte seg i tida: gå, skride

   Tida lei.

   Det lir mot kveld.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å li	lir	lei	har lidd			(Bokmål/Nynorsk)
		led				(Bokmål)
		lidde				(Bokmål)
å li	lid	leid	har lidt			(Nynorsk)
			har lide /lidi			(Nynorsk)
	lider					(Nynorsk sideform)

Faste uttrykk

• lakke og li

li (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. gjennomgå, plages av

   Pasienten led under strålebehandlingen.

   Vi lir oss gjennom forelesningene.

Grammatikk

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell ^{(Hjelp:Maler)}.

Esperanto

Pronomen

li

1. han