lov

Norsk

Substantiv

lov

1. vedtatte, nedskrevne påbud fra et lands myndighet
2. (bibelsk) påbud fra Gud til menneskene
3. norm eller påbud fra et samfunns side angående samfunnet eller innbyggerne i samfunnet
4. godkjennelse, tillatelse

   jeg får lov

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein lov	loven	lovar	lovane	(Nynorsk)
en lov	loven	lover	lovene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym

• (1–3) regel

Beslektede ord

• love

Hyponymer

• naturlov

Oversettelser

vedtatte, nedskrevne påbud fra et lands myndighet

engelsk: law en(en)

svensk: lag sv(sv) c tysk: Gesetz de(de) m

godkjennelse, tillatelse

engelsk: permission en(en)

tysk: Erlaubnis de(de)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Oversettelser som bør sjekkes

afrikaans: wet af(af)

Verb

lov

1. imperativ av love

   Lov meg at du ikke går dit!