luremus

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

luremus m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Kvinne som opptrer forførande utan eigentleg å ynskje intimt samvær.
    Eg trudde det skulle bli noko på meg, men ho var berre ei luremus.

Etymologi[rediger]

Frå lure +‎ mus

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei luremus luremusa luremus luremusene (Bokmål/Nynorsk)
ei luremus luremusa luremyser luremysene (Nynorsk)
luremusi ()
en luremus luremusen luremus luremusene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]