luremus

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

luremus m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Kvinne som opptrer forførande utan eigentleg å ynskje intimt samvær.
    Eg trudde det skulle bli noko på meg, men ho var berre ei luremus.

Etymologi [rediger]

Frå lure +‎ mus

Synonymer [rediger]

Grammatikk [rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei luremus luremusa luremus luremusene (Bokmål/Nynorsk)
ei luremus luremusa luremyser luremysene (Nynorsk)
luremusi (Nynorsk sideform)
en luremus luremusen luremus luremusene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser [rediger]