måte

Norsk

Substantiv

måte m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. En metode å gjøre noe på.

   Jeg tror fly er den beste måten å reise til Italia på.

2. Passende mengde eller grad; måtehold.
3. Forhold eller henseende.

   I så måte må jeg si du ikke er det spøtt bedre.

4. Som viser til én side av en sak, særlig brukt i muntlig språk, men også skriftlig.

   På en måte kan man jo si at det var vi som vant.

   På en måte lengter jeg tilbake til sykehuset; der var det i alle fall ikke så mye å gjøre.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein måte	måten	måtar	måtane	(Nynorsk)
en måte	måten	måter	måtene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Metode å gjøre ting på

engelsk: way en(en), manner en(en)

svensk: vis sv(sv), sätt sv(sv) tysk: Weise de(de) f

Sett fra én side av saken

engelsk: way en(en)

svensk: sätt sv(sv)