måte

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

måte m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. En metode å gjøre noe på.
    Jeg tror fly er den beste måten å reise til Italia på.
  2. Passende mengde eller grad; måtehold.
  3. Forhold eller henseende.
    I så måte må jeg si du ikke er det spøtt bedre.
  4. Som viser til én side av en sak, særlig brukt i muntlig språk, men også skriftlig.
    På en måte kan man jo si at det var vi som vant.
    På en måte lengter jeg tilbake til sykehuset; der var det i alle fall ikke så mye å gjøre.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein måte måten måtar måtane (Nynorsk)
en måte måten måter måtene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

måte

  1. vis
  2. viss

Substantiv[rediger]

måte n

  1. vis, måte