møne
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
møne n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- den høyeste delen (vinkelpunktet) av en takflate på en bygning
- cirkumfleks
[rediger] Grammatkk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et møne | mønet | møner | mønene | (Bokmål/Riksmål) |
| et møne | mønet | møner | møna | (Bokmål) |
| eit møne | mønet | møne | møna | (Nynorsk) |
| møni | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Synonymer
[rediger] Oversettelser
den høyeste delen av et tak
[rediger] Substantiv
møne f (Nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
[rediger] Grammatkk
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei møne | møna | møner | mønene | (Nynorsk) |
| ei møna | møna | mønor | mønone | (Nynorsk sideform) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
[rediger] Synonymer
[rediger] Oversettelser
ryggmarg
|
|
