møte

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

møte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. stille opp
    Hvis dere ikke møter til øvelsen i morgen, blir det ingen konsert.
  2. treffe, støte på, omgås
    Møtte ham på byen i dag.
    Ballen møtte veggen.
  3. (passiv, med resiprok betydning) treffes
    • Jeg tenker litt på deg og du tenker litt på meg
      og så møtes vi i tankene, du sier kanskje hei
       
      – «Tenke på en venn», Hanne Hukkelberg
    Hvor kan vi møtes?
  4. når linjer og linjemessige ting treffer hverandre, skjære
    Der Trolleelva møter Nussedalselven.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å møte, møta møter møtte har møtt møt, møte, møta møtande møtast (nynorsk)
å møte møter møtte har møtt møt møtende møtes (bokmål/riksmål)

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv[rediger]

møte n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. samling av ulike slag
    Jeg må i et møte på jobben.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
møte møtet møter møtene (bokmål/riksmål)
møte møtet møter møta (bokmål)
eit møte møtet møte møta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]