møte
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Verb
møte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- stille opp
- Hvis dere ikke møter til øvelsen i morgen, blir det ingen konsert.
- treffe, støte på, omgås
- Møtte ham på byen i dag.
- Ballen møtte veggen.
- når linjer og linjemessige ting treffer hverandre, skjære
- Der Trolleelva møter Nussedalselven.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å møte | møter | møtte | har møtt | møt | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | ||
[rediger] Substantiv
- samling av ulike slag
- Jeg må i et møte på jobben.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et møte | møtet | møter | møtene | (Bokmål/Riksmål) |
| et møte | møtet | møter | møta | (Bokmål) |
| eit møte | møtet | møte | møta | (Nynorsk) |
| møti | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
