matte

Fra Wiktionary

Gå til: navigasjon, søk


Innhold

Norsk

Substantiv

matte

  1. Golvteppe, gjerne til å tørke beina på.
  2. Mjukt underlag for bryting eller annan idrett.

Bøying

  • Bokmål:

ei matte - matta - matter - mattene
en matte - matten - matter - mattene

  • Nynorsk:

ei matte - matta - matter - mattene
ei matta - matta - mattor - mattone

  • Riksmål:

en matte - matten - matter - mattene

Døme

Det er forbudt å gå på matta med sko.
Ho sov på ei matte på golvet.

Faste uttrykk

Hold deg på matta.
... trekke matta vekk under føttene ...

Oversettelser

Substantiv

matte

  1. Forkortelse for matematikk.

Bøying

  • Bokmål/nynorsk/riksmål:

matte - matten

  • Folkelig bruk

matte - matta

Døme

Han hadde tungt for å lære matte.
Matta gikk bra og fysikken enda bedre.
Gløshaugen sliter med matten.

Oversettelser

Personlige verktøy