men

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Konjunksjon[rediger]

men

  1. (brukt til å betegne mer eller mindre tydelig motsetning)
    han er liten, men sterk
  2. (innleder ny tankerekke)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

men n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. skade, kroppslyte

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
men menet men menene (bokmål/riksmål)
men menet men mena (bokmål)
eit men menet men mena (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

men

  1. Flertall av man

Karakalpakisk[rediger]

Pronomen[rediger]

men

  1. jeg

Krimtatarisk[rediger]

Pronomen[rediger]

men

  1. jeg

Turkmensk[rediger]

Pronomen[rediger]

men

  1. jeg

Grammatikk[rediger]

nominativ men
genitiv meniň
dativ maňa
akkusativ meni
lokativ mende
ablativ menden

Usbekisk[rediger]

Pronomen[rediger]

men

  1. jeg

Uttale[rediger]

IPA: [men]


Grammatikk[rediger]

nominativ men
genitiv mening
dativ menga
akkusativ meni
lokativ menda
ablativ mendan