mening
Fra Wiktionary
 |
Wikipedia: mening – leksikonoppføring |
Innhold |
[rediger] Norsk (bokmål)
[rediger] Substantiv
mening m og f (Bokmål), c (Riksmål)
- betydning
- hensikt
- tanker av dypere innhold; overbevisning
- sammenhenger, symboler, språk, hendelser eller tanker av betydning; signifikans; noe givende, tilstrekkelig og oppfyllende
- en studie av semantikk, som igjen sorterer under lingvistikk (språk)
- en studie av meningsfulle hendelser for selv i psykologien og for andre i antropologien
[rediger] Andre former
- meining (Nynorsk)
Oversettelser
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en mening | meningen | meninger | meningene | (Bokmål) |
| ei mening | meninga | meninger | meningene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Etymologi
[rediger] Svensk
[rediger] Substantiv
mening c
- (lingvistikk) rekke av ord som inneholder predikat og subjekt: setning
- betydning, mening
- overbevisning
