mester

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mester m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. selvstendig, fagutdannet håndverker
  2. overordnet, lærer, person med myndighet
  3. en som utviser stor kunnskap eller ferdighet innen et spesifikt felt
  4. (sport) vinner, rekordholder

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en mester mesteren mestere mesterne (Bokmål/Riksmål)
en mester mesteren mestre mestrene (Bokmål/Riksmål)
en mester mesteren mestrer mestrene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]