metall

Se også: Metall

Norsk

Wikipedia på bokmål: metall og Wikipedia på nynorsk: metall – leksikonoppføringer

Substantiv

metall n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Grunnstoff eller legering med metalliske egenskaper, for eksempel at de er lette å forme og leder strøm og varme.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et metall	metallet	metaller	metallene	(Bokmål/Riksmål)
et metall	metallet	metall	metalla	(Bokmål)
eit metall	metallet	metall	metalla	(Nynorsk)
			metalli	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: metaal af(af) dansk: metal da(da) n engelsk: metal en(en) esperanto: metalo eo(eo) finsk: metalli fi(fi) fransk: métal fr(fr) m italiensk: metallo it(it)

latin: metallum la(la) nederlandsk: metaal nl(nl) polsk: metal pl(pl) m portugisisk: metal pt(pt) spansk: metal es(es) svensk: metall sv(sv) c tysk: Metall de(de) n

Svensk

svensk Wikipedia: metall – leksikonoppføring

Wikipedia ^sv

Substantiv

metall u

1. metall

Estisk

estisk Wikipedia: metall – leksikonoppføring

Wikipedia ^et

Substantiv

metall

1. metall