mine

Norsk

Substantiv

mine m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. uttrykk, spesielt ansiktsyttrykk, som viser en persons sinnstemning e.l. - gjerne i en bestemt situasjon

   Barnet så med forventningsfull mine på det pyntede juletreet.

   Han gjorde ikke mine til å reise seg da en dame med krykker kom på bussen.

2. våpen; eksplosiver som utløses av en tredjepart, ikke av den som har plassert dem
3. for gruvedrift etc.; sted med mye av et metall; en åre

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei mine	mina	miner	minene	(Bokmål/Nynorsk)
ei mina	mina	minor	minone	(Nynorsk sideform)
en mine	minen	miner	minene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• [1] å gjøre gode miner til slett spill
• [1] uten å fortrekke en mine

Oversettelser

uttrykk

dansk: mine da(da) c engelsk: expression en(en), engelsk: look en(en), engelsk: face en(en)

svensk: min sv(sv) c tysk: Miene de(de) f

våpen

dansk: mine da(da) c engelsk: mine en(en) f spansk: mina es(es) f

svensk: mina sv(sv) c tysk: Mine de(de)

Innen gruvedrift, sted med mye av et metall

dansk: mine da(da) c engelsk: mine en(en)

tysk: Mine de(de) f spansk: mina es(es) f

Pronomen

mine

1. Flertall av min.

Dansk

Substantiv

mine c

1. mine, uttrykk
2. mine (våpen)

Pronomen

mine

1. Flertall av min.

Engelsk

Pronomen

1. min

Etymologi

Fra gammelengelsk mīn

Substantiv

mine (flertall: mines)

1. mine (våpen)
2. mine (stor forekomst av et metall)
3. gruve

Rumensk

Pronomen

mine

Forklaring

1. meg