mine

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mine m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. uttrykk, spesielt ansiktsyttrykk, som viser en persons sinnstemning e.l. - gjerne i en bestemt situasjon
    Barnet så med forventningsfull mine på det pyntede juletreet.
    Han gjorde ikke mine til å reise seg da en dame med krykker kom på bussen.
  2. våpen; eksplosiver som utløses av en tredjepart, ikke av den som har plassert dem
  3. for gruvedrift etc.; sted med mye av et metall; en åre

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mine mina miner minene (Bokmål/Nynorsk)
en mine minen miner minene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

  • [1] å gjøre gode miner til slett spill
  • [1] uten å fortrekke en mine


Oversettelser

Pronomen[rediger]

mine (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. eieform av meg (flertall av min / mi / mitt)

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

mine c

  1. mine, uttrykk
  2. mine (våpen)


Pronomen[rediger]

mine

  1. Flertall av min.


Engelsk[rediger]

Pronomen

mine

  1. min

Etymologi[rediger]

Fra gammelengelsk mīn.

Substantiv[rediger]

mine (flertall: mines)

  1. mine (våpen)
  2. mine (stor forekomst av et metall)
  3. gruve

Rumensk[rediger]

Pronomen[rediger]

mine

Forklaring[rediger]

  1. meg